Fett – trenger vi det? Del 1

Tema: Omega 6 og Omega 3

Vi har kjempa mot fett sida 50-tallet. Vi har levd på lettprodukter og lavfettdietter. Samtidig har tilfellene av overvekt og hjerte og karsjukdommer fortsatt å øke. Det er på tide å skifte spor, mener den verdenskjente fettforskeren Udo Eramus. Han legger vekt på at fett både kan være slankende og overskuddsgivende. Fett har betydning for IQ, fordøyelse og hud. Fett er livsnødvendig. Hvilken effekt fettet gir, kommer ann på hvilken type du velger. Det finnes fett som helbreder, og det finnes fett som dreper. Boka til Eramus ”Fats that heal, Fats that kills”, blei en bestselger i Canada. Mannen bak boka er født i Polen og har studert genetikk og biokjemi. Han har tatt doktorgrad i fett og ernæring. I denne lille serien om fett vil jeg ta for meg utdrag av hans foredrag i Norge.

Behovet for vann, lys og oksygen er programmet inn i vårt DNA på samme måte som behovet for 44 ulike næringsstoffer: 21 mineraler, 13 vitaminer, 8 aminosyrer og 2 fettsyrer. Kroppen kan ikke produsere disse næringsstoffene sjøl. Vi må få dem tilført gjennom maten. De kalles derfor for essensielle næringsstoffer. Vi har to essensielle fettsyrer; Omega 3 og Omega 6. Her følger en liste over symptomer ved mangel på Omega 3:

Tørr hud, lavt stoffskifte, betennelse i vev, høyt blodtrykk, klebrige blodplater, høye triglyseridverdier, svekka immunforsvar, dårlig motorikk, redusert læreevne, mentale forstyrrelser og adferdsavvik, redusert vekst.

For de fleste essensielle næringsstoffer opereres det med anbefalte dagsdoser. Som regel ligger slike dagsdoser på et minimumsnivå. Ved å følge disse anbefalingene unngår vi alvorlige mangler, men vi får allikevel i oss altfor lite til å få glede av fordelene et høyere inntak kan i. Riktig balanseforhold mellom de essensielle fettsyrene er også viktig fordi de brukes som materiale i fetthormoner. Er ikke fettsyrebalansen stabil, blir heller ikke hormonbalansen det. Hormonene styrer det meste på cellenivå, og konsekvensene av ubalanse kan være mange og kompliserte.

De færreste er klar over at Omega 3 er betegnelsen på en hel familie av flerumetta fettsyrer, og at kroppen benytter moderfettsyren, alfalinolensyre, til å produsere de andre Omega 3-fettsyrene. Ved å tilføre alfalinolensyre produserer kroppen fersk EPA og DHA etter behov. EPA og DHA kan ikke reverseres til moderfettsyren, prosessen er enveis. På samme måte som Omega 3-familien, omdannes også moderfettsyren i Omega 6-familien; linolsyre, i en enveisprosess til andre Omega 6-fettsyrer.

De fleste får i dag i seg for mye Omega 6 på grunn av inntak av flerumetta fettsyrer i planteoljer som brukes til steiking og margarin til brødskiva. Disse oljene er produsert med tanke på pris og holdbarhet, ikke med tanke på helse. Det beste du kan gjøre er å innta kaldpressa, uraffinert olje med en riktig balanse av de essensielle fettsyrene alfalinolensyre og linolsyre. Det å øke inntaket av Omega 3 er som regel gunstig. Alle veit at feit fisk og fiskeolje kan hjelpe med det, men også linfrø og linfrøolje er stryrtrik på Omega 3. Benyttelse av Cocosa kokosfett som jeg har omtalt i tidligere innlegg, er også en gunstig måte å bli kvitt dårlige planteoljer og overskudd av Omega 6 i maten og kroppen.

I neste del vil jeg se på gunstige virkninger av fett.

Cocosaoppskrifter - sjokoladefondant og konfekt

Cocosa konfekt:
Svært populær! Enda ikke vært borti en som ikke har likt den. Full av sunne fettsyrer, proteiner og antioksidanter. Minimalt med karbohydrater.

Ingredienser:
250 g Cocosa Extra Virgin
250 g mørk sjokolade (86 % eller 72%-sjokoladen uten melk og sukker, fåes i helsekost)
Hakkede nøtter/mandler (kan sløyfes)
Kokosmasse

Framgangsmåte:
Sett Cocosa-glasset i varmt vann slik at kokosolja blir flytende. Brekk sjokoladen i bter og smelt i vannbad. Hel den flytende Cocosaen i den smeltende sjokolademassen og bland godt sammen. Fyll små muffinsformer/konfketformer eller en liten langpanne med hakkede nøtter/mandler (om du har det i) og kokosmasse i noen andre. Hell sjokolade/Cocosa-masse over nøttene/kokosen. Sett til kjølig til de stivner. Oppbevares kjørlig eller fryses.


Sjokolade fondant:

Ingredienser:
(ca. 6 stk)
100 g sjokolade( 86 & uten melk, eller 72 %-sjokoladen uten melk og sukker)
100 g Cocosa Extra Virgin
80 g sukrin eller bjørkesøt
3 egg / eggeerstatning eller linfrøavsil
50 g sikta glutenfritt mel (f.eks ris, mais, kastanjekjernemel)

Framgangsmåte:
Fondant betyr at kaka er smelta i midten og denne desserten er manges favoritt med sin flytende varme sjokoladekjerne. Kan gjerne serveres med melkefri is ved sida av.

1. Hakk sjokoladen og ha den i en bolle sammen med Cocosa Extra Virgin. Sett bollen i vannbad. Varm vannet forsiktig opp og rør hele tida til du har en flytende og blank saus.
2. Rør sukrin/bjørkesøt og egg sammen. Blandinga skal ikke bli luftig - du skal bare røre, ikke piske.
3. Bland sjokoladeblandinga og eggeblandinga raskt sammen
4. Sikt melet og rør det kjapt inn
5. Smør formene med et tynt lag Cocosa Extra Virgin. Fordel litt mel i formene slik at de er dekka innendig. Bank ut det overflødige melet. Ha blandinga i formene og fyll opp til ca. 1/2 cm under kanten.
6. La formene stå en time i kjøling. Steik dem deretter i ovnen i 7 min på 200 grader. La formene stå i et min før du tar ut fondatene. Pynt med sukrinmelis og mintblader.


Kilde: Hefte med Cocosaoppskrifter (søk om nettsida og bestill)

Cocosa oppskrifter - kokosboller og energidrikk

En god matolje må først og fremst tåle varme. Det gjør ikke flerumetta planteoljer som steikeoljer og margarin. Det gjelder både soya, mais, oliven og raps. Under steiking vil disse oljene omdannes til transfett. Steikeoljer og margariner er dessuten hovedårsaken til at vi får i oss for mye omega 6 i forhold til omega 3.

Cocosa kokosnøttolje kan både brukes til steiking, til baking, i smooties og som ingrediens i ulike matretter. Kokosolje har høyt innhold av metta fett. Metta fett omdannes ikke til transfett under varmebehandling. Den tåler dermed både lys og varme uten å bli ødelagt. Meg og flere har oppdaga at kokosfett er en lettvindt og smart måte å øke fettinntaket på. Ta deg en skje eller to ved siden av et måltid eller bland oppi under matlaginga. Hvis du ikke syntes kokossmaken er noe særlig, kan du velge Cocosa Pure – den er fri for lukt og smak.

I de nærmeste dagene vil du finne en eller to kokosoppskrifter på bloggen hver dag. I dag: Energidrikk og kokosboller.

Energidrikk:
Kokos er en smart ting å blande i energidrikken. Mulige ingredienser er:
Blåbær, Cocosa Extra Virgin, kokosmelk, linfrøolje, mandler eller frø uten skall (kjørt i blender)

Cocosa-boller:
Ingredienser:
250 g Cocosa Extra Virgin
200 g mørk sjokolade uten melk ( 86 eller 70 % )
2 egg (kan sløyfes)
2 dl sukrin eller bjørkesukker
3 s sterk kaffe
100 g puffa ris

Framgangsmåte:
Smelt Cocosa og sjokolade sammen på svak varme. Avkjøl. Pisk eggedosis av egg og sukrin/bjørkesukker. Rør inn kaffe og Cocosa/sjokolade. Ha i puffa ris og bland forsiktig. Bruk skje og form boller som legges på matpapir. Avkjøl og sett inn i kjøleskap.


http://www.soma.no/subdet6.htm

Hvem passer lavkarbo og kosthold uten melk og gluten for ( i stikkord) :

Diffuse plager og sjukdommer leger ikke finner ut av

Folk som ønsker et godt liv, masse energi og en god helse nå og i framtida

Diabetes

Stoffskiftesjukdommer som f.eks høyt/lavt stoffskifte

Lavt blodsukker (hypoglykemi)- blodsukkeret synker raskt etter måltid

Lavt immunforsvar, ofte sjuk/småsjuk

Liten treningseffekt

Sultenhet/følelse av aldri å bli mett

Energiløshet

Sliten, slapp, uopplagt

Trøtthet

Uren hud eller tørr/kløete hud

Luft i magen, vond luft av avføring/promp

Magesmerter

Treig mage, forstoppelse

Diare, konstant løs mage

Oppblåst mage

Behov for unormal stor søvnmengde

Verking i kroppen eller deler av kroppen/ ledd-muskler-smerter/ ?voksesmerter?/ prikking i kroppen/huden

ME (kronisk utmattelessyndrom) og MS

Hodepine og migrene

Rennende øye, sviende/ røde øyer

Kvalme

Svimmelhet

Fybromylagi

Revmatisme

Overvekt/ undervekt

Uslett/eksem

Kløende hud/hodebunn

Overfølsomhet for lyder/lys

Mye svetting om natta

Snorking ( ved å kutte ut melk vil slimhinnende renskes. Melk produserer slim, som tetter hals og nese)

Angst

Depresjon

Eplepsi

Langvarig tristhet, tomhetsfølelse

ADHD ( kutt av melk og gluten har vist seg gang å gang å være gull verdt)

Lærevansker

Dysleksi

Autisme

Schizofreni

Konsentrasjonsvansker

Mareritt

Søvnløshet, urolig søvn

Vanskelig for å sovne om kvelden

Vanskelig for å stå opp om mårran

Vannlating

Høre stemmer, se syner, hallusinasjoner

Psykoser

Redsel

Irritasjon

Aggresjon

Problemer sosialt

En liten historie om den sultne gutten som blei servert godteri

I går satt jeg på bussen mot Sørlandet og fikk ta del i utfordringer som følger med det moderne, vestlige kostholdet. Det var snakk om en liten familie på tre, mor og to barn. Jeg hadde håpa på en rolig tur nedover, men timene skulle vise seg å bli alt annet enn behagelige. Moren var en skravlebøtte uten like. Maks tid kjeften var lukka var 5 sekunder. Og hu snakka ikke akkurat lavmælt. Dama var kontrollfrik og skulle alltid holde styr på hva ungene dreiv med. To episoder:

”Du tok ikke med deg genseren din?” ”Nei” ”Når vi går ut for å ha pause, og når vi kommer inn igjen, så er det blitt kveld. Da er det blitt kaldt og du kommer til å fryse. Og da skal du ikke klage på at du har lagt igjen genseren i bagasjerommet!” ”Neida”

”Vil du ha vepsebol? Du kan få rosa eller svart. Vil du ha rosa eller svart? Vil du også ha vepsebol? Rosa eller svart? Surt eller sterkt?”

”Nå har vi to igjen. Broren din vil gi dem til deg” ”Jeg vil ikke ha dem” ”Vil du ikke ha dem? Skal Robert få dem da? ” ”Ja” ”Men da lover du og ikke bli sint eller mase om dem seinere” ”Jada”

Jeg er oppgitt, forsøker å lese, men blir stadig avbrutt av disse lange rekkene med monologer og dialoger. Så begynner den ene sønnen å bli sulten. ”Jeg er sulten”. Mora gir ham en yougert med tuttifruttikuler. Like etterpå ”Jeg er mer sulten”. ”Vi har ikke mer mat, men du kan få vepsebol?”

Tida går, mora kjefter, maser i et sett og oppfører seg barnslig. Sønnen prater mindre, han har ringt pappen og savner ham. ”Er du lei deg? Hvorfor er du lei deg?” ”Gjett så kan jeg si det om du har rett” ”Vi tar det ikke nå. Det er mange folk på bussen”. Gutten gråter, han sier han har vondt i hodet. ”Jeg er sulten”, sier han stadig. ”Når vi kommer til stoppestedet kan vi kjøpe den bolla du likte med melis på toppen”

De prater stadig om mat, om bollene de skal kjøpe.

Gutten begynner å få vondt i magen. Har huepine og vondt i kroppen. ”Hva hjælper mot huepine? Jeg har hørt sitron” ”Det trur jeg ikke. Det var en undersøkelse på det. At femti prosent av dem som hadde huepine, hadde drukki for lite vann i løpet av dagen. Du hadde vondt i kroppen, har du sovi i en dårlig seng hos pappa?”

Gutten er skikkelig sulten nå. Det viser seg at han bare har spist to loffskiver, en yougert og noen vepsebol. Og det er alt – hele dagen. Klokka nærmer seg sju om kvelden. Mora sier han kan få så mange boller han vil. Sønnen vil ikke ha boller, han vil ha ordentlig mat. ”Jeg vil ha ordentlig mat”. Jeg syntes han virkelig får sagt det. Mora sier at hun skal skyndte seg inn å kjøpe en hamburger så snart de stopper. Dessverre stopper ikke bussen. Det er en og en halv time igjen og han er fortvila. Gråter desperat. ”Jeg har vondt i hue og i magen og i hele kroppen” Han ligger med huet mot vinduet. Jeg føler så sjukt med ham! Veit akkurat hvilken følelse han sitter med. Veit hvordan kroppen hans verker, hvordan blodsukkeret synker og desperasjonen gjør sitt inntog. Mora sier at med en gang de går av skal de gå på Oscars å kjøpe hamburger. Men ingenting hjelper når det står i, han er sulten og fortvila. Mora prøver å gi ham vepsebol, han dytter hånda hennes vekk. ”Jeg vil ha ordentlig mat”. Så er det en som snur seg og sier:

”Jeg har en boks med oppskåra lammeskjøtt, om du vil ha?”

Linfrø - mett og glad

Først litt om linfrø og virkemåter, så følger noen måter å nyttiggjøre seg linfrø på.

Linfrø, frøet fra veksten lin, er en av de få kildene til omega-3-fettsyrer. Omega3-fettsyrer er gull verdt! De bidrar til å fjerne tungmetaller fra kroppen og ellers til å smøre systemet og få hjernen til å arbeide raskere.

En kan både benytte linfrø ( hele og knuste) og linfrøolje. I benyttelse av linfrøolje er det viktig å velge fersk, kaldpressa. Linfrø får du tak i alle dagligvarebutikker og på helsekost. Økologiske linfrø på Ica, Meny og helsekost. På sistnevnte får du også tak i linfrøolje.

Linfrø er kjent for å virke avførende. Men frøene kan også brukes som gurglevann(kaldtvannsuttrekk) ved sår hals, betennelser i munnhulen, irritasjonshoste og heshet, ved magesår og betennelse i magens slimhinner. Slimet fra frøene legger seg som et beskyttende lag over sår og betente steder på magesekkens slimhinne. Grøtomslag kan brukes på byller og betente sår.

Næringsinnholdet i hele linfrø er ikke regna ut, da disse går rett igjennom systemet. Bare oljene vil tas opp. Her følger en link over næringsinnholdet i knuste linfrø : http://www.næringsinnhold.no/linfr%C3%B8-knuste.html.

Ps: Linfrø er en av de få vegetabilske kildene til omega-3 !

Linfrø som fordøyelsesmiddel og for opptak av gunstige oljer:
- Kok opp litt vann
- Legg 4-6 ss HELE linfrø i en stor kopp, hell vann over så det så vidt dekker frøa
- La linfrøa stå i et par minutter å svelle (gjør dem enklere å drikke)
- Hell så på med litt kaldt vann, rør rundt og drikk. Hell på mer kaldt vann om nødvendig.

Dette bør aller helst gjøres på fastende hjerte, det vil si som det aller første du spiser om morgenen. Da vil linfrøa ligge nederst i systemet og ”pløye” veien fram. Hele linfrø virker avførende, mettende og mageregulerende. Dette med metthetsvirkninga er spennende. Dager der jeg ikke drikker linfrøa mine, kan jeg omtrent bare spise og spise uten å kjenne meg ordentlig mett. Men når linfrøa får ligge i bånn i magen å fylle opp, blir jeg raskere mett. Dette er gunstig for en som sliter med stort matbehov. Eller for en som vil gå ned noen kilo.

Linfrø overalt:
Linfrø er kjent for å brukes i grøt og i brød. Korn er karbohydratbomber, derfor Auroras berømte frøgrøt:

- Kok opp ulike frø ( solsikke, linfrø – hele, knuste eller begge, sesamfrø)
- Kan ha oppi litt kokosmelk eller soyamelk som smak eller for å få en mer grøtaktig konsistens
- Skål + skje + kanel + sulten mage = spis!
Ellers kan linfrø brukes i linfrøblandinga jeg snakka om i forje innlegg om kokos. Linfrø og andre frø blanda med kokosmelk på boks.

Linfrø kan også gjerne brukes til å spe på mat. F.eks kjøttdeig eller i gryter eller supper. Strø på med sesam og linfrø for å øke fettnivået. Sunt og godt!

Linfrøolje: benytt deg av denne gunstige olja ( 1-2 ss om morgenen – og du holder deg mye lenger mett)

Kilder:
http://www.urteguiden.no/urteleksikon/linfro.php
http://www.snl.no/linfr%C3%B8/fr%C3%B8_av_lin

Kokos - en gullgruve

Innimellom tenkte jeg å ta for meg spesifikke matvarer med stor næringsverdi. Den første er kokos. Kokos er gull verdt i et høyfett/lavkarbokosthold.

Jeg vil ta for meg kokosens næringsverdi, produkter, tilberedning og matlagingstips.

Om matvarene og næringsinnhold:

Kokos er:
# Godt for skjoldbruskkjertelen (som styrer kroppens stoffskifte - cellenes arbeid)
# Kokosolje gir energi som varer, i motsetning til høyglykemiske karbohydrater, som forårsaker svingninger i blodsukkeret
# Stimulerer fettforbrenningen
# Styrker immunforsvaret
# En kilde til skjønnhet

"Forbrenningen påvirkes ikke bare av skjoldbruskkjertelen, men også direkte av næringsstoffene vi inntar: karbohydrater reduserer fettforbrenningen, mens proteiner og fett øker den. De mellomlange fettsyrene i kokosolje øker forbrenningen mer enn proteiner, og opptil tre ganger mer enn animalsk fett. I følge et studie kan de øke fettforbrenningen med hele 50% i løpet av en uke. Når forbrenningen øker, reduseres ikke bare kroppsfettet, men også kolesterolet. Kokosolje erstatter ikke de essensielle fettsyrene; Omega 3 og 6, men vil øke opptaket og utnyttelsen av disse. " ( sitat; http://www.soma.no/subdet38.htm )

Kokosfett:

Kokosfett/olje er velegna i mat og genialt til steiking. Kokos innerholder 92 % metta fett, 2% flerumettet, 6% enumettet, og blir dermed sagt å være den beste olja å steike i. Plantefett som olivenolje, raps og solsikkeolje, innerholder store mengder umetta og flerumetta fett. Disse fettsyrene vil lett omdannes til transfett under steiking. Transfett er herda, skadelig fett.

Det meste som tilbys av kokosolje på markedet er fremstilt av soltørka kokoskjøtt som lett utsettes for mugg. For å fjerne dette og annen forurensning blir olja kjemisk raffinert, og mye av olja herdes. Det finnes i middeltid gode alternativer fra helsekostforretninger; Cocosa.
"Cocosa Extra Virgin Coconut Oil" er en kaldpressa kokosolje der alle næringsstoffene forblir i produktet. Cocosa benyttes som kosttilstkudd eller som ingrediens i mat.
"Cocosa Pure Coconut Oil" innerholder ikke smak og lukt, og er dermed velegna til steiking. Olja presses av tørka kokoskjøtt, uten bruk av kjemiske løsningsmidler, og raffineres på skånsom måte for å fjerne de finere næringsstoffene som ødelegges ved høy varme.

Kokos på huden

Kokosolje utvinnes av kokosmassen og kan også anvendes i såpe, sjampo og salver. Kokosolje avkjøler og fukter huden, samtidig som fettsyrene styrker hudens eget immunforsvar. Den kan benyttes til å lindre hud- og hodebunnsproblemer. Den funker som krem til hender og kropp, er en effektiv sminkefjerner og kan ellers brukes som hårkur. Kokosolje absorberes lett, og etterlater derfor ikke en fet og glinsende hud ved påsmøring i tynne lag.


Kokosmelk:

Kokosmelk er en søt, melkeaktig, lett korna, hvit matingrediens laga av kjøttet fra modne kokosnøtter. Produktet fåes i vanlige matbutikker og helsekostforretninger. Det finnes to typer. Tyntflytende kokossaft fra helsekost, og kokosmelk på boks(denne er tjukkere, innerholder mer fett og er dermed mer næringsrik). Den uøkologiske kokosmelka på boks koster kun 11-13 kr i vanlig matbutikk, og er derfor en billig fettkilde en bør benytte seg av. Det er mye mat i den, du blir god og mett.

For spesifikt næringsinnhold i kokosmelk, sjekk ut link:
http://www.næringsinnhold.no/kokosmelk.html

Tips: Kjøp en boks med kokosmelk og test den ut. Dette skal, som jeg nevnte, ikke være den helt tyntflytende kokosmelka, men den på boks. Den er tjukkere og innerholder mye fett. Bland oppi frø av alle slag og hiv innpå, det er knallgodt!

Ellers kan kokosmelk brukes i matretter der en til vanlig bruker melk; som i sauser, i hjemmelaga is, i supper osv. Rør rundt i kokosmelka slik at den blander seg godt.

Kokosmasse er en annen smart ting. Den kan brukes i kaker, som snacks (også sammen med nøtter og mørk sjokolade om en tåler dette). Det kan brukes i frokostblanding(i frøblandinga jeg foreslo)
Det er egentlig bare å prøve seg fram. Kokos er godt og næringsrikt!


Benyttelse av hel kokosnøtt:

Kjøper du hel kokosnøtt og sliter med å få den opp? Slå i en spiker i midten av nøtta med hammer slik at den deler seg i to. Den tyntflytende safta i nøtta er svært søt, og bør kun benyttes i moderate mengder. Safta innerholder mye sukker som fører rask stigning i blodsukkeret. Det hvite kjøttet kan dermed unyttes til det fulle.

Oppskrifter:

Aurora og jeg har planer om å lage kokos-is til sommern. Foreløpig fant jeg denne linken på en oppskrift på kokos-is:

http://www.matoppskrift.no/sider/oppskrift21407.asp

Bytt ut melka med kokosmelk på boks. Egg kan erstattes med linfrøavsil. Sukker erstattes med sukrin eller stevia (surkin fåes på Meny og helsekost, stevia på noen helsekostforretninger)


Frokstblanding:

- Boks med kokosmelk
- Frø ( f. eks knuste eller hele linfrø, solsikkekjerner, sesamfrø, gresskarkjerner)
- Kokosmasse om en ønsker
- Kokosmelka er ganske søt så det burde bli søtt nok, men må du ha noe mer i, kan du skjære opp noen eplebiter ( velg grønt eller gult eple) eller usøta bær


Kilder:
http://www.soma.no/subdet38.htm