Aurora og jeg laga deilig middag i påska.
Kjøttdeig med masse krydder (bla. chilli, basilikum, merian, salt og pepper) og brokkoli. I kjøttdeigen blanda vi knuste linfrø for å spe ut maten med noe fettrikt fordi jeg ikke blei mett. Linfrø er sunnhet i seg sjøl! Fulle av omega3! Les gjerne tidligere innlegg om linfrø.
Jeg er av den sultne typen. Før spiste jeg enorme mengder. Da jeg blei kvitt matvarene jeg ikke tålte, som spesielt melk og gluten, sank mengdene. Da jeg slutta med korn, sank det på nytt. Men det var ikke før jeg blei presentert for lavkarbo/høyfettdietten til min kjære vennine Aurora, at jeg kunne begynne å innta litt mer normale matmengder. Ved å spise mat med mye fett og lite karbohydrater, unngår jeg at blodsukkeret mitt synker og blir trøblete. Jeg holder meg mett lenger- men først og fremst - jeg BLIR mett. Det er en ny opplevelse!
Jeg må spise like før jeg legger meg, uansett om jeg er sulten eller ikke. Gjør jeg ikke det, kan jeg få problemer med å sovne, sover oftest urolig, våkner sulten i 6-tida eller må opp og spise om natta. Jeg våkner dessverre nesten hver morgen med "lavt blodsukker". Jeg er skjelven, kvalm, sulten, det suger i magen, jeg er trøtt og slapp. Det er ikke den beste måten å starte dagen på. Men dog lett å komme seg ut av senga - jeg må opp og hive innpå noe mat.
Før hjalp det ofte ikke å spise. Nå hjelper det alltid. Så lenge maten er rik på fett, fri for diverse matvarer jeg reagerer på og har et lavt innhold av karbo, holder energinivået mitt seg oppe.
Før, da jeg var sjuk og dårlig for det meste av tida, kom jeg opp og spiste hver natt, på tross av at jeg spiste før jeg la meg. Døra opp, jeg vandrende ut på kjøkkenet: "Pappa, jeg er sulten!".
Det er fettet som gjør meg mett, holder meg mett og i kombinasjon med lavkarbo unngår at blodsukkeret går på tryne. Etter et godt måltid med fårikål, kan jeg legge meg i visshet om at jeg kan sove litt lenger mårran etter. Det er en god følelse.
