Vitamin D fra sola – viktigere enn du trur?

Maten aleine kan ikke gi oss nok D-vitamin, vi må ta sola til hjælp når vi kan. De fleste cellene i kroppen har reseptorer for vitamin D, som betyr at dette vitaminet kan kommunisere i mesteparten av kroppen. Cellene bruker vitamin D til å regulere genene, som gjør dette vitaminet til en svært sterk aktør.

Når solstrålene treffer huden, lages vitamin D3, noe som aktiverer antioksidantene i huden for å beskytte mot solstrålene. Både antioksidanter og immunceller brukes til å beskytte kroppen mot mikroorganismer, som for eksempel virus og bakterier. Forskere har sett at mangel på sollys(med UVB-stråler) er en sterkere markør for influensa enn utbredelse av viruset. Influensa er en typisk vintersjukdom, som gjerne ser sitt snitt i å komme i perioden desember til mars. Det er neppe tilfeldig at kroppens egenproduksjon av vitamin D3 er helt fraværende i denne perioden, og at undersøkelser viser at blodkonsentrasjonen av vitaminet da er på sitt laveste.

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for mange sjukdommer, inkludert hjerte og karsjukdom. De som lever i solrike områder er langt sjeldnere utsatt for høyt blodtrykk. Undersøkelser viser en tendens til at jo lenger fra ekvator en bor, desto høyere blodtrykk. Det er også interessant å legge merke til at en gjerne har bedre blodtrykk om sommeren enn om vinteren. En studie viser at de som blei utsatt for UVB-stråler tre ganger i uka i seks uker, fikk en reduksjon i øvre og nedre blodtrykk på hele 6 mm HG, som er minst like bra som medisiner. Det er grunn til å tro at det er relatert til vitamin D3.

Men nøkkelen er litt sol. Blir vi solbrent, vil huden BRYTE NED vitamin D3, før det blir transportert til annet kroppsvev. Det bør så klart unngås!

Kilde: bladet Mat&Helse, nr. 3/2010

Fett – trenger vi det? Del 1

Tema: Omega 6 og Omega 3

Vi har kjempa mot fett sida 50-tallet. Vi har levd på lettprodukter og lavfettdietter. Samtidig har tilfellene av overvekt og hjerte og karsjukdommer fortsatt å øke. Det er på tide å skifte spor, mener den verdenskjente fettforskeren Udo Eramus. Han legger vekt på at fett både kan være slankende og overskuddsgivende. Fett har betydning for IQ, fordøyelse og hud. Fett er livsnødvendig. Hvilken effekt fettet gir, kommer ann på hvilken type du velger. Det finnes fett som helbreder, og det finnes fett som dreper. Boka til Eramus ”Fats that heal, Fats that kills”, blei en bestselger i Canada. Mannen bak boka er født i Polen og har studert genetikk og biokjemi. Han har tatt doktorgrad i fett og ernæring. I denne lille serien om fett vil jeg ta for meg utdrag av hans foredrag i Norge.

Behovet for vann, lys og oksygen er programmet inn i vårt DNA på samme måte som behovet for 44 ulike næringsstoffer: 21 mineraler, 13 vitaminer, 8 aminosyrer og 2 fettsyrer. Kroppen kan ikke produsere disse næringsstoffene sjøl. Vi må få dem tilført gjennom maten. De kalles derfor for essensielle næringsstoffer. Vi har to essensielle fettsyrer; Omega 3 og Omega 6. Her følger en liste over symptomer ved mangel på Omega 3:

Tørr hud, lavt stoffskifte, betennelse i vev, høyt blodtrykk, klebrige blodplater, høye triglyseridverdier, svekka immunforsvar, dårlig motorikk, redusert læreevne, mentale forstyrrelser og adferdsavvik, redusert vekst.

For de fleste essensielle næringsstoffer opereres det med anbefalte dagsdoser. Som regel ligger slike dagsdoser på et minimumsnivå. Ved å følge disse anbefalingene unngår vi alvorlige mangler, men vi får allikevel i oss altfor lite til å få glede av fordelene et høyere inntak kan i. Riktig balanseforhold mellom de essensielle fettsyrene er også viktig fordi de brukes som materiale i fetthormoner. Er ikke fettsyrebalansen stabil, blir heller ikke hormonbalansen det. Hormonene styrer det meste på cellenivå, og konsekvensene av ubalanse kan være mange og kompliserte.

De færreste er klar over at Omega 3 er betegnelsen på en hel familie av flerumetta fettsyrer, og at kroppen benytter moderfettsyren, alfalinolensyre, til å produsere de andre Omega 3-fettsyrene. Ved å tilføre alfalinolensyre produserer kroppen fersk EPA og DHA etter behov. EPA og DHA kan ikke reverseres til moderfettsyren, prosessen er enveis. På samme måte som Omega 3-familien, omdannes også moderfettsyren i Omega 6-familien; linolsyre, i en enveisprosess til andre Omega 6-fettsyrer.

De fleste får i dag i seg for mye Omega 6 på grunn av inntak av flerumetta fettsyrer i planteoljer som brukes til steiking og margarin til brødskiva. Disse oljene er produsert med tanke på pris og holdbarhet, ikke med tanke på helse. Det beste du kan gjøre er å innta kaldpressa, uraffinert olje med en riktig balanse av de essensielle fettsyrene alfalinolensyre og linolsyre. Det å øke inntaket av Omega 3 er som regel gunstig. Alle veit at feit fisk og fiskeolje kan hjelpe med det, men også linfrø og linfrøolje er stryrtrik på Omega 3. Benyttelse av Cocosa kokosfett som jeg har omtalt i tidligere innlegg, er også en gunstig måte å bli kvitt dårlige planteoljer og overskudd av Omega 6 i maten og kroppen.

I neste del vil jeg se på gunstige virkninger av fett.

Cocosaoppskrifter - sjokoladefondant og konfekt

Cocosa konfekt:
Svært populær! Enda ikke vært borti en som ikke har likt den. Full av sunne fettsyrer, proteiner og antioksidanter. Minimalt med karbohydrater.

Ingredienser:
250 g Cocosa Extra Virgin
250 g mørk sjokolade (86 % eller 72%-sjokoladen uten melk og sukker, fåes i helsekost)
Hakkede nøtter/mandler (kan sløyfes)
Kokosmasse

Framgangsmåte:
Sett Cocosa-glasset i varmt vann slik at kokosolja blir flytende. Brekk sjokoladen i bter og smelt i vannbad. Hel den flytende Cocosaen i den smeltende sjokolademassen og bland godt sammen. Fyll små muffinsformer/konfketformer eller en liten langpanne med hakkede nøtter/mandler (om du har det i) og kokosmasse i noen andre. Hell sjokolade/Cocosa-masse over nøttene/kokosen. Sett til kjølig til de stivner. Oppbevares kjørlig eller fryses.


Sjokolade fondant:

Ingredienser:
(ca. 6 stk)
100 g sjokolade( 86 & uten melk, eller 72 %-sjokoladen uten melk og sukker)
100 g Cocosa Extra Virgin
80 g sukrin eller bjørkesøt
3 egg / eggeerstatning eller linfrøavsil
50 g sikta glutenfritt mel (f.eks ris, mais, kastanjekjernemel)

Framgangsmåte:
Fondant betyr at kaka er smelta i midten og denne desserten er manges favoritt med sin flytende varme sjokoladekjerne. Kan gjerne serveres med melkefri is ved sida av.

1. Hakk sjokoladen og ha den i en bolle sammen med Cocosa Extra Virgin. Sett bollen i vannbad. Varm vannet forsiktig opp og rør hele tida til du har en flytende og blank saus.
2. Rør sukrin/bjørkesøt og egg sammen. Blandinga skal ikke bli luftig - du skal bare røre, ikke piske.
3. Bland sjokoladeblandinga og eggeblandinga raskt sammen
4. Sikt melet og rør det kjapt inn
5. Smør formene med et tynt lag Cocosa Extra Virgin. Fordel litt mel i formene slik at de er dekka innendig. Bank ut det overflødige melet. Ha blandinga i formene og fyll opp til ca. 1/2 cm under kanten.
6. La formene stå en time i kjøling. Steik dem deretter i ovnen i 7 min på 200 grader. La formene stå i et min før du tar ut fondatene. Pynt med sukrinmelis og mintblader.


Kilde: Hefte med Cocosaoppskrifter (søk om nettsida og bestill)

Cocosa oppskrifter - kokosboller og energidrikk

En god matolje må først og fremst tåle varme. Det gjør ikke flerumetta planteoljer som steikeoljer og margarin. Det gjelder både soya, mais, oliven og raps. Under steiking vil disse oljene omdannes til transfett. Steikeoljer og margariner er dessuten hovedårsaken til at vi får i oss for mye omega 6 i forhold til omega 3.

Cocosa kokosnøttolje kan både brukes til steiking, til baking, i smooties og som ingrediens i ulike matretter. Kokosolje har høyt innhold av metta fett. Metta fett omdannes ikke til transfett under varmebehandling. Den tåler dermed både lys og varme uten å bli ødelagt. Meg og flere har oppdaga at kokosfett er en lettvindt og smart måte å øke fettinntaket på. Ta deg en skje eller to ved siden av et måltid eller bland oppi under matlaginga. Hvis du ikke syntes kokossmaken er noe særlig, kan du velge Cocosa Pure – den er fri for lukt og smak.

I de nærmeste dagene vil du finne en eller to kokosoppskrifter på bloggen hver dag. I dag: Energidrikk og kokosboller.

Energidrikk:
Kokos er en smart ting å blande i energidrikken. Mulige ingredienser er:
Blåbær, Cocosa Extra Virgin, kokosmelk, linfrøolje, mandler eller frø uten skall (kjørt i blender)

Cocosa-boller:
Ingredienser:
250 g Cocosa Extra Virgin
200 g mørk sjokolade uten melk ( 86 eller 70 % )
2 egg (kan sløyfes)
2 dl sukrin eller bjørkesukker
3 s sterk kaffe
100 g puffa ris

Framgangsmåte:
Smelt Cocosa og sjokolade sammen på svak varme. Avkjøl. Pisk eggedosis av egg og sukrin/bjørkesukker. Rør inn kaffe og Cocosa/sjokolade. Ha i puffa ris og bland forsiktig. Bruk skje og form boller som legges på matpapir. Avkjøl og sett inn i kjøleskap.


http://www.soma.no/subdet6.htm