Et karbohydratfattig kosthold, Del 4 - Karbohydrater

Karbohydrater er i hovedsak en energikilde. I tilegg til dette er de ofte knytta til proteiner for å bedre gjenkjennelsen av proteiner og deres spesielle egenskaper. Forskning har aldri oppdaga et essensielt karbohydrat - altså et karbohydrat kroppen ikke kan danne selv. Alle karbohydratene kroppen trenger, kan dannes enten av protein eller fett.

Karbohydrater kan forekomme enten som enkle eller komplekse. Eksempler på enkle karbohydrater er sukker og honning. Poteter, brød og kornblandinger utgjør komplekse karbohydrater. Begrepet stivelse, mye brukt i forbindelse med poteter, er bare en annen måte å si at poteter innerholder karbohydrater.

Karbohydrater er ganske enkelt forskjellige former for sukker! Enkle karbohydrater innerholder ett eller to sukkermolekyler bundi til hverandre, og kalles mono- og disakkarider. Komplekse karbohydrater har mange sukkermolekyler bundi til hverandre, og kalles polysakkarider ( poly betyr mange). Alle de tre ulike formene for karbohydrater, virker som sukker i kroppen. Magen og fordøyelsesvæskene spalter ned de komplekse karbohydratene, og kroppen vil oppfatte dem som enkle sukkerarter. Komplekse karbohydrater opptas riktignok langsommere i blodet enn enkle karbohydrater, men de brytes fortatt ned til enkle sukkerarter.

Ved å spise en hver form for karbohydrat, spiser vi i bunn og grunn sukker! Når du nå veit at alle karbohydrater brytes ned til de minste sukkerartene i kroppen, må du ikke la deg lure om noen sier at karbohydrater er sunne, bare fordi de er komplekse.



De grunnleggende prinsippene:

Spis:

Fisk, alle typer kjøtt, kjøttpålegg, egg, alle typer animalsk fett, fete sauser og marinader, frø, nøtter i moderate mengder, salater, blader og stikler fra grønnsaker (asparges, rosenkål, blomkål, hodesalat, hodekål, brokkoli), slangeagurk, avokado, tomat, løkvekster, reddik

Disse matvarene kan tilbredes slik du måtte fortrekke: stekt, bakt, kokt, ovnstekt, grilla i ovn eller på åpen grill, dampa.



Matvarer som bør begrenses:

Alle typer stivelse holdige matvarer (brød, pasta, kornblandinger, korn, potet, bakverk, knekkebrød med mel, flattbrød), frukt, søtet mat, tørka frukt

Altså: Spis små mye protein og fett du bare vil, men hold inntaket av karbohydrater lavt.



Redd for fett? Vit at når du reduserer karbohydratinntaket, er det viktig ikke bare erstatte det med protein. Fett er sunt og mettende. Du spør kanskje om du vil bli feit av et slikt kosthold. Jeg har ikke vært borti noen som svarer ja. Et lavkarbokosthold kan heller virke motsatt. Reduserer du karbohydrater i kosten og spiser tilstrekkelig med fett, vil appetitten reduseres. Fett gjør deg fortere mett og gjør at du mister lysten på å spise mer enn du trenger. Med karbohydrater er virkinga helt motsatt: "Jeg kan sikkert ta noen potetgull til, litt smågodt til nå og så skal jeg ikke spise mer, et kakestykke til gjør vel ikke noe" eller denne her: "Det er jo bare å spise opp de siste kanelsnurrene for ellers blir de uansett dårlige". De fleste mennesker er avhengige av karbohydrater fordi spising av karbohydrater gjør at blodsukkeret holdes mer ustabilt og lysten på karbohydrater vil være der for å rette det opp middeltidlig. En ond sirkel. Fett fungerer derimot motsatt. Inntak av fett og protein fører ikke til et svingende blodsukker. I tilegg blir du kvalmende mett av fett når du har spist nok. Dermed vil kroppen si stopp av seg selv. Jo mer karbohydrater du spiser, jo mer vil du ha. Jo mer fett du spiser, jo raskere vil du bli mett og fornøyd. Og du holder deg mett mye lenger og unngår lavt blodsukker.



Kilde: "Bedre uten brød" av Christian B. Allan og Wolfgang Lutz